Makro - utstyr. Del 1

Hva er egentlig makro?

La meg allers først avgrense denne posten. Den handler om utstyr til makrofotgrafering, ikke om  selve fotograferinga. Den er først og fremst beregna på dem som vil komme i gang og lurer på hva de trenger og ikke trenger. Så til tema, først hva er egentlig makro?

Makro er nærbilder. Det var en grei forklaring, var den ikke ;-)
Spørsmålet blir kanskje like mye hva som ikke er makro.

Mange kitobjetiv og annen konsumentoptikk er merka med Macro. Det er forsåvidt greit nok det, men ekte makro, altså virkelige nærbilder gir de ikke. Se på det macro merket som markedsføring. Ikke la deg lure av disse fine mekrne som settes på, fordi macrobegerepet ikke er formelt standardisert. Det er vanlig å si at ekte makro blir det først når vi nærmer oss en avbildningsskala på 1:1. Dvs at et motiv som er 10mm, gjengis som 10mm på sensor eller filmrull.

Men kitzoomen som fulgte med kamera er abolutt verdt å leke seg litt med til nærbilder. Den duger ofte greit for eksempel til blomsterbilder. Det samme gjelder kompaktkamera. Du har altså sikkert muligheter til kosa deg med nærbilder allerede, men ekte makro blir det ikke. Som regel kommer du ikke nærmere enn at 10mm blir gjengitt som 2-3mm. Dvs, hvis du skal "inn" i blomsten, fordype deg i deatlajer, eller ta bilde av insekter, da kommer det utstyret til kort.

Skal du nærmere må du altså investere i ekstrautstyr. La oss først konsentrere oss om optikk.

Optikk til makro.

La oss begynne med de rimeligste alternativene. og så jobbe oss oppover.

• Forsatslinse
  

Det billigste, og på mange måter enkleste alternativet er å kjøpe ei forsatslinse. Altså en dings som du setter framfor objektivet.

Raynox er et merke som er regna for å være bra. Du finner de f.eks. på Scandinavianfoto.no. Det finnes tilsvarende for speilrefleks. Raynox lager også det. Jeg sier ikke at Raynox er det eneste som duger, men det har jeg såpass kjennskap til at jeg tørr anbefale det. Snubler du over noe annet, så sjekk gjerne opp litt referanser før du handeler. Skriv og gjerne inn eventuelle anbefalinger i kommentafeltet.

Skal du kjøpe forsatslinse (eller andre filtre og for den sags skyld) til speilrefleks, så ser du på ringen rundt frontelementet (altså ringen framst på objektivet) etter f.eks Ø 49 eller 47 Ø, eller noe i den dur. Det betyr at du trenger en forsatslinse med 49mm filtergjenger.
Har du flere objektiver som du vil bruke, da kan det være lurt å kjøpe til det største. Hvis du f.eks har et objektiv med 49mm filtergjenger, og et med 67mm filtergjenger, da kjøper du til 67mm. Og så kjøper du en 49 -> 67mm stepup-ring i tillegg. Da kan du bruke den på begge, og det blir som regel billigere enn å kjøpe to ulike.Har du andre diametre, så finnes det som regel ring til det og. Poenget er at du bruker stepup-ring for å tilpasse et filter som er for stort, ikke motsatt.

Du må og ta standpunkt til hvor stor forstørelse du vil ha. En forstørrelsesfaktor på 3x er ofte passende. Da vil du som havne omtrent på 1:1. Større forstørrelse er gjerne for viderekommende.

• Normalobjektiv pluss forsatslinse. 

Forsatslinse på kitzoom er  bra, men de knivskarpe bildene får du ikke. Så hvis du har ei forsatslinse, og er ute etter noe bedre, da kan det være et alternativ å kjøpe et 50mm normalobjektiv og så bruke disse sammen. (Det kan hende at du og vil trenge en stepup-ring, se punktet over). Den optiske kvaliteten blir en god del bedre enn med kitzoom og forsatslinse.
Fordelene med en sånn løsning er at du får mye makro for penga. Du kan gå nær, samtidig som kvaliteten blir bra. De fleste 50mm normaler er og svært lyssterke sammenligna med kitzoomen din. Den bonusen kan være en viktig fordel, alt etter hvor opptatt du er å fotografer med tilgjengelig lys.
Ulempen er gjerne fokusering. Autofokusen blir ikke særlig til å stole på, og manuell fokus er oftest mye lettere med et dedikert makroobjektiv. En annen ting er at arbeidsavstanden kan bli litt i korteste laget. Dette med arbeidsavstand kommer vi tilbake til i neste punkt.

• Andre rimelige alternativ. 

For å gjøre lista komplett nevner jeg noen fler alternativ.

Tidliger var mellomringer og belg mye brukt til makro. Fordelen er at du da kan gjøre kvalitetsoptak med den optikken du allerede har, så sant den er bra. Men mange syns at dette er såpass tungvindt å jobbe med, at disse løsningne i dag er lite brukt. Det er ofte og vanskelig å finne belger og mellomringer som støtter automatikken.

Et annet alternativ er å bruke såkalt vendering. Da bruker du et kort og et langt objektiv og setter dem sammen, front mot front. Venderingen er rett og slett en enkel mekanisk sammenkobling som bruker filtergjengene. Dette gir en høy forstørrelsesfaktor. Dette er gjerne svært komplisert, så jeg nevner det nærmest som en kuriositet.

Telekonvertere blir og brukt en del for å gjøre et objektiv om til makroobjektiv.  Telekonverter gir sjelden ypperste kvalitet, men det er absolutt en realisitisk mulighet for de som har fastoptikk av høy kvalitet med brukbar nærgrense. En opplagt fordel er at en telekonverter og kan brukes til andre formål.

• Dedikert Makro-objektiv.

Jeg kommer ikke til å gå inn i de enkelte merkene, bortsett fra å kikke litt på eldre tredjepartsakternativ.

La oss ta den gode nyheten først. Stort sett alle makrobjektiv er av så høy kvalitet at de holder til det meste. Stort sett alle gir og 1:1.Så det er umlulig å gjøre de store tabbene, så lenge du velger rett brennvidde. 

Når du skal velge et dedikert makrobjektiv så er det allikevel en del ting du bør tenke over. Det første er hvilken brennvidde du trenger. La oss dsikutere det litt. Jobber du med døde objekter er det ofte praktisk å jobbe nær, da kan du lettere arrangere dem som du vil, hvis du har behov for det. Da er kort brennvidde gjerne tingen. Du kan og rasker bevege deg rundt objektet med kort brennvidde, fordi du jobber nærere. Ulempen er at du lettere skygger for lyset når du jobber nær. Og dette med lys kan ofte være kritisk ved makro. Det kommer vi tilbake til, både her og i Del 2. 

Hvis du derimot vil jobbe med sky innsekter, så er gjerne lengre brennvidder veien å gå. Da snakker vi gjerne om 90-100mm og  høyere. I forhold til denne problemstillinga er det gjerne bedre jo lenger objekitvet er. Men siden prisen blir svinhøy når du passerer 100mm, kan det ofte være fornuftig å stoppe der. 

Lysstyrke er gjerne noe vi er opptatt av når vi velger objektiv. Mange liker å kunne fotografere selv om lyset avtar, og da trenger de høy lysstyrke.

Men for makro så er dette sjelden en reell problemstilling. Det å få ei hel flue skarp når forstørelsesgraden blir høy, er nemlig en stor utfordring. Det krever ofte kraftig nedblending, gjerne ned til f:8 og kanskje lavere. I det perspektivet blir lyssterk optikk nærmest bortkastao.
På den andre side kan det jo være greit å ha et kvalitetsobjektiv til andre ting. En 90/2,8 er f.eks bra til portrett. Der kan gjerne lysstyrke komme til nytte, for å isolere motivet fra bakgrunnen. Men hvis makro er hovedformålet med et makroobjektiv, da greier du deg trolig fint uten høy lysstyrke.

Vil du ha mye makrooptikk for lite penger, er tredjepartsoptikk klart et alternativ. Brukt makroptikk er som regel og trygge kjøp.

Jo eldre, jo bedre vil faktisk jeg si, så lenge du holder deg til trygge merker. Med trygge merker mener jeg orginaloptikk, Sigma, Tokina, Tamron og Vivitar Serie 1 av eldre årgang. Du går riktignok glipp av autofokus. Men på makro har det mindre betydning. Autofokusen blir nemlig ofte håpløst treg når du jobber nært nok. Og den svikter gjerne og totalt, så sant du ikke jobber med stativ. Så egentlig blir ikke så stort tap.

Sånn helt på tampen, før jeg sovner her :-)
Et ekte makroobjektiv kan ofte være tingen om du skal avfotografere noe. De er nemlig klart de skarpeste knivene i objektivskuffen. I tilleg har de som regel lite lysavfall mot kantene og tegner snorrett.

I Del 2, som kommer om ikke alt for lenge (håper jeg), så vil jeg kikke litt på annet makroutstyr som stativ og lys f.eks.