RAW og arbeidsflyt. Del 2 Før du konverterer filene (arbeidsflyt)

Hvis du er ny i forhold til RAW, så anbefaler jeg å lese RAW og arbeidflyt. Del 1 Hva er RAW og hvorfor bruke RAW før du går løs på denne posten. Det er greit med litt teoretisk forståelse av hva og hvorfor, før man begynner å bruke RAW.

Det jeg vil gjøre her er å beskrive de første leddene i arbeidsflyten min før jeg begynner å framkalle RAW-filene eller konvertere dem som det helst heter. Jeg vil og si litt om tankegangen bak. Jeg tar utgangspunkt i Lightroom 1.4 som er det programmet jeg kjenner best. Men det meste av det jeg beskriver her kan lett overføres til andre programløsninger.

Det at jeg beskriver min arbeidsflyt, betyr ikke at du behøver følge akkurat samme oppskrift og rekkefølge. Men jeg oppfordrer til å tenke igjennom arbeidsflyten din, eller mangelen på arbeidsflyt. Å ha og å følge rutiner er ofte fornuftig. Det er som regel mest effektivt, og det frigjør gjerne tankekraft i forhold til det å være kreativ med bildene. Så ikke lur deg selv ved å si at du er for kreativ til å følge ei oppskrift. Lag heller din egen, om måten jeg gjør ting ikke passer for deg.

1. Import 
Før du kan gjøre noe som helst i Lightroom, så må bildene du skal jobbe med importereres. I andre programmer holder det gjerne å åpne dem direkte. Men i LR må du altså importere bildene. Gjør du det direkte fra minnekortet og samtidig kopiererer dem til disk, da merker du ikke så mye praktisk forskjell. Kopiere til disk må du uansett.

2. Grovsortering av bilder
Jeg foretrekker som regel å se igennom og slette bilder, umiddelbart etter import.  Like greit å bli kvitt møkka med en gang, så slipper jeg å se den og bruke tid på den seinere. Hvert bilde jeg sletter med en gang, betyr et bilde mindre og konvertere.

Om du ikke har Lightroom eller et annet arbeidsflytbasert program, da anbefaler jeg å bruke et katalogiseringsprogram for trinn 2 og 3 i arbeidsflyten og bruke det før videre arbeid.

3. Organisering av bilder.
Med organisering mener jeg først og fremst å merke bildene med såkalte tags eller merkelapper.
Dette er nøkkelord, som knyttes til enkeltbilder, som gjør det mulig å finne igjen Tante Agathe eller alle bilder av katter fem år seinere, ved å søke på nøkkelord.

Min erfaring er at hvis det ikke blir gjort med en gang, blir det aldri gjort. Derfor gjør jeg det før jeg begynner å jobbe med konvertering. Dette er en del styr, men det finnes måter å gjøre det å gjøre det enkelere. Er det fler bilder som skal ha samme merkelapp (og det er det gjerne), da merker jeg først alle aktuelle, og merker dem alle samtidig.

Om alle filer fra et kort skal ha samme nøkkelord, gir Lightroom og mulighet for å gjøre dette under importen. Så i noen tilfeller gjør jeg dette allerede i første trinn.

Det å organisere bildene betyr også og velge ut hvilke bilder jeg ønsker å konvertere. Det er sjelden særlig vits i å legge like mye arbeid i alle bildene. Rett og slett fordi vi gjerne tar en god del bilder som ikke er verdt noe særlig arbeid. Så her gjelder det å prioritere.

Lightroom og andre arbeidsflytfokuserte program har gode verktøy til å hjelpe med å velge de viktigste bildene. Du kan flagge bilder, rangere dem med stjerner, eller merke dem med farger. Andre programmer har kanskje andre verktøy, men er det et bra preogram, da har du gode hjelpemilder tilgjengelig. I tillegg kan du filtrere bort bilder du velger bort, sånn at du ikke ser dem mens du jobber videre. Det gjør det ofte lettere å konsentrere seg og finne de virkelige vinnerbildene.

Bilde-Darwinisme

Disse første trinnene i arbeidsflyten min bygger på det jeg kaller bilde-Darwinisme. Altså en tøff utvelgelsesprosess, med utgangspunkt i en ide om at det vi gjerne tar bilder som ikke har livets rett.  Det er ikke noe galt i å ta mange bilder, snarere tvert i mot. Det er bra å eksperimentere og å være kreativ. Lete etter motiver, og lete etter alternative måter å fange dem.

Men etterpå, bør vi altså etter mitt syn, være kritiske til det vi har gjort. Jeg ser to grunner til å være kritisk etter fotograferinga. For det første så drukner vi lett i bilder, om vi ikke er det. Arkivet blir rett og slett så stort at vi ikke finner fram i det.

Jeg liker å sammenligne dette med gamle dager, da folk gjerne fikk flere unger enn de greide å fø opp. Delvis fordi de ikke greide å skaffe nok mat, men og fordi de ikke greide å gi hver enkelt unge tilstrekkelig omsorg.Det var gjerne og sånn at når foreldrene falt fra, og etterkommerne skulle dele gården, da ble teigene for små til å kunne leve på dem. Da utvandra de gjerne til Amerika, for å finne ny næring. Men det kan ikke bildene våre gjøre. De bare støver ned og dør i arkivet, om det blir for mange av dem. Derfor foretrekker jeg å luke ut de dårlige rett etter fødselen, og så heller gi de som har livets rett bedre betingelser. Naturlig utvelgelse altså ;-)

En annen grunn til denne kritiske etterfasen er rett og slett at vi ofte kan lære mye av den. Det ligger mye god lærdom i å tvinge seg selv til å velge. Der forkaster vi de dårlige ideene, og lærer forhåpentligvis en god del om hvilke metoder som er best for de ulike motivene. Dvs, vi lærer kanskje ikke så mye om hva som er best, men vi lærer i hvert fall noe om hvilke teknikker og hvilke ideer som fungerte dårlig.

I neste post i serien RAW. Del 3 Konvertering, vil jeg gå inn på selve konverteringa, hvilke muligheter du har for å endre bildene og forsøke å beskrive hva de ulike reguleringsmulighetene faktisk gjør. I mellomtida så oppfordrer jeg til å lese Eksponering: Din venn histogrammet og Eksponering: RAW og histogram, Jeg vil og oppfordre folk til å bruke kommentarfeltet til å diskutere andre foremr for god arbeidsflyt. Andre former for tilbakemeldinger er selvfølgelig også kjærkomne.