RAW og arbeidsflyt. Del 3 Konvertering av raw-filer - hvitballanse og grunnleggende tonejusteringer

 Dette er tredje artikkel i en serie på fire. Opprinnelig planla jeg tre deler, men ser nå at det kan være mer hensiktsmessig å dele konvertering opp i det mest grunnleggende først, for så å fortsette med en del til. Jeg forutsetter at du har lest den første, eller har en viss forståelse for hva raw fra før.

Del 2 gikk mer på arbeidsflyt i form av sortering av filer, noe som ikke er direkte relevant for det vi skal se på her.
Det er og en stor fordel om du har en viss forståelse for histogrammet. Se Eksponering: Din venn - histogrammet

Her i Del 3, skal vi konsentrer oss om disse kontrollene:
WB (med Temp og Tint),
Exposure,
Recovery,
Fill Light,
Blacks,
Brightness,
Contrast.

I den avsluttende delen av serien, tar vi oss en kikk lenger ned på høyre panelet. Men her nøyer vi oss med det mest grunnleggende.





Siden forrige artikkel har jeg oppgradert Lightroom til versjon 2.4. Men det har liten praktisk betydning for konverertering. Det aller meste av det jeg beskriver kan òg gjøres i en hvilken som helst raw-konverter. Jeg vil forresten oppfordre folk som ikke har Lightroom e.l. til å kikke litt på programvaren som fulgte med kamera når du kjøpte det. Det er som regel svært gode programmer når det gjelder konvertering. Svakhetene deres går mer på arbeidsflyt.

Om å bruke konverteren.

Dette er ikke ment som en Lightroom tutorial. Men det du ser til venstre er det du ser når du går til Develop modulen i Lightroom.

De kontrollene vi skal bruke i denne artikkelen finner du ved å trykke Basic til venstre. Da kommer Basic panelet fram.

Nok om Lightroom, så litt generelt om det å justere.

Ikke vær redd for å dra litt kraftig i spakene. Når du justerer ei raw-fil, så er nemlig alle endringer non destructive. Dvs. du alltid kan gå tilbake til utgangspunktet, og starte på nytt, om du ikke liker resultatet. Du har i realitenten ikke endra noe som helst før du ekporterer bildet til jpg. Og selv da vil selve raw-fila alltid være urørt, så lenge du ikke sletter den. 

Så et lite ekstra tips før vi gyver løs og prøver oss for alvor: Jobb gjerne litt raskt og intuitivt når du drar i en spak. Så lar du øyet vende seg til det du ser. For så eventuelt å finjustere litt. Så går du raskt videre til neste trinn.
Poenget er å ta noen småstopp, justere øyet, før du bestemmer deg og eventuelt går videre.

 

1.     WB (hvittballanse)

Når du justerer hvittballansen da endrer du fargetemperaturen i bildet. Automatikken i kamera gjør oftest en utmerket jobb med å styre dette, men av og til trengs det litt finjustering i etterbehandlinga. Lightroom har to fargeparametre som kan endres, Temp og Tint.

Med Temp kan du kompensere f.eks. blåstikk pga. skygge ved å dra Temp over mot gult, eller motsatt om bildet er for gult. Med Tint endrer du fra grønt mot magenta eller motsatt.

Lek gjerne litt med disse kontrollene for å få forståelse for hvordan de fungerer. Legg spesielt merke til hva som skjer i hudtoner, og i lyse eller hvite flater i bildet.

Ofte kan det være fornuftig å bruke en av de mulige forhåndsinnstillingene for WB som er ferdige i Lightroom. De finner du ved å trykke de to trekanttegnene ved siden av ”As Shot”. Navnene på forhåndsinnstillingene er  vel selvforklarende. Bare prøv den du tror er mest fornuftig.

Andre ganger kan det hende at forhåndsinntillingene er nesten riktige, men trenger litt mer småjustering. Det gjør du med Temp og Tint. Husk at om du roter deg helt vekk, kan du gå tilbake til kamerainnstillinga ved å dobbeltklikke på WB.

En annen grei måte å justere WB er ved å bruke pipetten som du ser i feltet for WB. Aktiver den, og finn et område i bildet du vil ha nøytralt hvitt eller nøytralt grått. Før pipetten til det området og klikk. Finner du det rette punktet er denne metoden veldig tidseffektiv og nøyaktig. (Bruk av gråkort er gjerne en fordel.)

Her ser dere pipetten i bruk (dvs den synes ikke i print screen bildet). Her har jeg valgt å bruke det grå feltet oppe i venstre hjørnet, siden det er grå himmel.

2.    Exposure (eksponering)

Ordet Exposure er vel selvforklarende. Med den kontrollen kan du finjustere eksponeringa. Ei raw-fil tåler gjerne omtrent minus to til pluss ett helt trinn før den ”sprekker”.

Lek med eksponeringskontrollen. Legg merke til hvordan bildet blir mørkere når du drar den ned og lysere når du drar den opp. Legg og merke til hvordan histogrammet flytter fram og tilbake. (Histogrammet er rett og slett en grafisk framstilling av ekspoeringa og toneomfanget, lær deg å bruke det, både når du fotografer og i etterbehandlinga).

I Lightroom og mange andre konvertere har du tilgang til et godt hjelpemiddel, nemlig markering av overeksponerte og undereksponerte omtråder i bildet. I Lightroom aktiverer du denne ved å trykke J på tastaturet (du slår den av igjen ved å trykke J på nytt). Overeksponerte områder vil nå markeres på bildet med røde områder, og undereksponerte med blå markering. Dra litt fram og tilbake på Exposure for å  bli fortrolig med denne. Hold samtidig øye med histogrammet.

Det å justere Exposure, kaller vi gjerne sette hvitpunktet. Altså å bestemme hvor lyse de lyseteste tonene i et bilde skal være. Følger vi målsettinga vår, altså maksimalt toneomfang, holder du spesielt øye med høyre side av histogrammet. Ligger de lyseste tonene langt fra høyre kant, da øker du Exposure. Om de allerede klatrer, da er bildet overeksponert, da bør Exposure justeres ned (mot venstre). Det ideelle punktet for hvitpunktet er som regel der hvor histogrammet såvidt berører høyre kant, og noen små felter markeres rødt.

Da er vi klar til å gå videre, men først litt illustrasjoner.

Her ser du et bilde med histogram, rett fra kamera.

 

Samme bilde, etter å ha justert Exposure omtrent ett trinn opp (+1,05 for å være nøyaktig ;-) )
Legg merke til hvordan histogrammet har flytta seg mot høyre. Det berører såvidt kanten, men klatrer ikke.
Jeg har og slått på vising av utbrente områder. Øverst i bildekanten, der hvor himmelen er, er et utbrent område markert med rødt. Det samme gjelder i toppen av bladene. Der finner du tre fire markeringer. Dette er områder som nå er 100% hvite.

3.    Recovery

Vi hopper litt lettvindt over Recovery innstillinga. Dette er en ganske ny funksjon. Som regel trenger du ikke å bruke den. Men enkelt forklart så kan du med den dra ned høylysene uten å påvirke selve eksponeringa. Ofte er denne som sagt overflødig. Du bruker den eventuelt om kontrastomfanget i fila er ekstremt stort, og det ikke er mulig å sett hvitpunktet rett uten at bildet blir alt for mørkt. (Tidligere ble gjerne dette problemet løst ved å justere Brightness etterpå for å kompensere).

4.    Fill Light

Fill Light er en annen funksjon om jeg bruker lite, og når jeg bruker den, så er jeg oftest forsiktig. Navnet er ganske beskrivende. Den brukes til å ”fylle” skyggene eller mellomtonene, altså å gi disse et lite løft.

Lek litt med den, mens du holder øye med histogrammet. Legg merke til hvordan skyggene blir ”løfta” og flytta mot høyre, mens hvitpunktet (og svartpunktet, som vi straks kommer til) ikke blir påvirka. Forsåvidt en fin funksjon, men du vil kanskje oppdage at du gjør det samme bedre ved å bruke nadre funksjoner.

Problemet med Fill Light er at fargene gjerne blir unaturlige om du overdriver. Jeg drar den svært sjelden lenger enn til 5 eller maks 10. Som regel hopper jeg over den.

5.    Blacks (eller shadows)

Med Blacks setter du svartpunktet. Dvs vil si du bestemmer hvor mørke de mørkeste områdene i bildet skal være. Defaultverdien i Lightroom er 5.

La oss leke litt med den. Drar du spaken mot venstre (mot verdien 0), vil du se at de mørkeste partiene blir lysere, og den nedre delen av histogrammet flytter seg mot høyre. Kontrasten i bildet avtar også. Om du derimot øker verdien, altså flytte spaken mot høyre, vil du se at kontrasten øker. Samtidig vil den nedre delen av histogramet flytte seg mot venstre.

Skal vi følge målsettinga vår. så er det ideelle svartpunktet gjerne der hvor histogramet såvodt berører venstre punkt uten å begynne å klatre. Om det klatrer, så mister vi informasjon i de mørkeste skyggene.

Husk J funksjonen, altså at du kan aktivere visning av klipping i skyggene. Med visninga aktivert vil de områdene markeres med blått. Litt blått dryss her og der er greit, men ikke store flater.

Bildet har trolig nå mye større kontrast enn i utgangspunktet. Samtidig som du har tatt vare på maksimalt med informasjon.

 

Samme bilde, etter å ha justert Blacks til verdien 42. Kontrasten er nå hevet betraktelig. Kansje for mye for dette bildet, fargemetninga er litt volsom etter min smak nå, men greit for å illustrere framgangsmåten. Som du ser er ingen områder markert med blått, så ingen områder er direkte undereksponert. Samtidig ser vi at den blå kanalen klatrer litt langs venstre kant.

Da gjenstår ett punkt, eller kanskje to, før vi er ferdig med de grunnleggende tonejusteringene.

6.    Brightness

Med brightness justerer vi hvor mørkt eller lyst bildet skal være. Drar du spaken mot venstre blir bildet mørkere, og motsatt.
Lek deg med den og. Ved første øyekkast ligner det du ser veldig på Eksposure. Men, legg merke til hvordan mellomtonene påvirkes mest, mens skyggene og høylysene nesten ikke endrer seg. Histogramet klatrer hverken på den ene eller den andre sida, nesten uansett hvor mye du drar (i hvert fall så lenge hvitpunktet og svartpunktet er korrekt satt).

Så vi bruker gjerne Brightness for å kompensere hvis bildet har blitt for mørkt eller lyst mens vi har justert Exposure og Blacks.

7.     Contrast

Kontrast bruker jeg sjelden. Jeg bruker den praktisk talt ikke til å øke kontrast. Da foretrekker jeg og bruke Tone Curve (eller Curves som det heter i en del andre programmer) siden det gir bedre kontroll.

Men allikevel vil jeg beskrive hva som skjer om du øker verdien. Du øker rett og slett kontrasten. Dvs. at du strekker ut histogrammet i begge retninger. I prinsippet omtrent det samme som skjer om du øker Exposure og Blacks samtidig.

(Som du kanskje allerede har sett, så henger de ulike kontrollene for tonejustering sammen. Ser du disse sammenhengene så er du langt på vei til å lære å konvertere raw-filer).

Det jeg av og til bruker Contrast til, er å redusere kontrasten, når den i utgangspunktet er så høy at det klipper i både skyggene og høylysene, for på denne måten hente ut tilsynelatende tapt informasjon i raw-filene.

Auto og Presets.


Hvis du syns dette ser uoverkommelig ut å lære, eller om du bare har det travelt, så finnes det en snarvei. Lightroom har i likhet med de fleste andre konvertere en autofunksjon. Bare trykk auto, og viola. Den gjør nemlig forbausenede ofte en brukbar jobb med bildene. Så jeg vil anbefale å prøve ut den litt og.

Den gir kanskje ikke det perfekte resultat, men den gir ofte et brukbart startpunkt for videre småjusteringer. Roter du deg bort mens du finjuster, er det bare å trykke auto på nytt. Men ikke la denne snarveien bli en sovepute for å slippe å lære hvordsan du nytter konverteren maksimalt.

Det samme gjelder Presetsene som du finner på venstre panel. Mange av dem er og gode. Bare før musa over dem, mens du ser på forhåndsvisninga som genereres på toppen av vinduet. Finner du en du liker, så bruk den. Kanskje du også der må finjustere, men de sparer deg ofte for mye tid og småpusling, i tillegg til at de kan gi gode ideer. 






I neste del av serien, skal vi se litt mer på fargejusteringer, samt bruk av Tone Curves.