Wednesday, November 18, 2009

RAW og arbeidsflyt. Del 2 Før du konverterer filene (arbeidsflyt)

Hvis du er ny i forhold til RAW, så anbefaler jeg å lese RAW og arbeidflyt. Del 1 Hva er RAW og hvorfor bruke RAW før du går løs på denne posten. Det er greit med litt teoretisk forståelse av hva og hvorfor, før man begynner å bruke RAW.

Det jeg vil gjøre her er å beskrive de første leddene i arbeidsflyten min før jeg begynner å framkalle RAW-filene eller konvertere dem som det helst heter. Jeg vil og si litt om tankegangen bak. Jeg tar utgangspunkt i Lightroom 1.4 som er det programmet jeg kjenner best. Men det meste av det jeg beskriver her kan lett overføres til andre programløsninger.

Det at jeg beskriver min arbeidsflyt, betyr ikke at du behøver følge akkurat samme oppskrift og rekkefølge. Men jeg oppfordrer til å tenke igjennom arbeidsflyten din, eller mangelen på arbeidsflyt. Å ha og å følge rutiner er ofte fornuftig. Det er som regel mest effektivt, og det frigjør gjerne tankekraft i forhold til det å være kreativ med bildene. Så ikke lur deg selv ved å si at du er for kreativ til å følge ei oppskrift. Lag heller din egen, om måten jeg gjør ting ikke passer for deg.

1. Import 
Før du kan gjøre noe som helst i Lightroom, så må bildene du skal jobbe med importereres. I andre programmer holder det gjerne å åpne dem direkte. Men i LR må du altså importere bildene. Gjør du det direkte fra minnekortet og samtidig kopiererer dem til disk, da merker du ikke så mye praktisk forskjell. Kopiere til disk må du uansett.

2. Grovsortering av bilder
Jeg foretrekker som regel å se igennom og slette bilder, umiddelbart etter import.  Like greit å bli kvitt møkka med en gang, så slipper jeg å se den og bruke tid på den seinere. Hvert bilde jeg sletter med en gang, betyr et bilde mindre og konvertere.

Om du ikke har Lightroom eller et annet arbeidsflytbasert program, da anbefaler jeg å bruke et katalogiseringsprogram for trinn 2 og 3 i arbeidsflyten og bruke det før videre arbeid.

3. Organisering av bilder.
Med organisering mener jeg først og fremst å merke bildene med såkalte tags eller merkelapper.
Dette er nøkkelord, som knyttes til enkeltbilder, som gjør det mulig å finne igjen Tante Agathe eller alle bilder av katter fem år seinere, ved å søke på nøkkelord.

Min erfaring er at hvis det ikke blir gjort med en gang, blir det aldri gjort. Derfor gjør jeg det før jeg begynner å jobbe med konvertering. Dette er en del styr, men det finnes måter å gjøre det å gjøre det enkelere. Er det fler bilder som skal ha samme merkelapp (og det er det gjerne), da merker jeg først alle aktuelle, og merker dem alle samtidig.

Om alle filer fra et kort skal ha samme nøkkelord, gir Lightroom og mulighet for å gjøre dette under importen. Så i noen tilfeller gjør jeg dette allerede i første trinn.

Det å organisere bildene betyr også og velge ut hvilke bilder jeg ønsker å konvertere. Det er sjelden særlig vits i å legge like mye arbeid i alle bildene. Rett og slett fordi vi gjerne tar en god del bilder som ikke er verdt noe særlig arbeid. Så her gjelder det å prioritere.

Lightroom og andre arbeidsflytfokuserte program har gode verktøy til å hjelpe med å velge de viktigste bildene. Du kan flagge bilder, rangere dem med stjerner, eller merke dem med farger. Andre programmer har kanskje andre verktøy, men er det et bra preogram, da har du gode hjelpemilder tilgjengelig. I tillegg kan du filtrere bort bilder du velger bort, sånn at du ikke ser dem mens du jobber videre. Det gjør det ofte lettere å konsentrere seg og finne de virkelige vinnerbildene.

Bilde-Darwinisme

Disse første trinnene i arbeidsflyten min bygger på det jeg kaller bilde-Darwinisme. Altså en tøff utvelgelsesprosess, med utgangspunkt i en ide om at det vi gjerne tar bilder som ikke har livets rett.  Det er ikke noe galt i å ta mange bilder, snarere tvert i mot. Det er bra å eksperimentere og å være kreativ. Lete etter motiver, og lete etter alternative måter å fange dem.

Men etterpå, bør vi altså etter mitt syn, være kritiske til det vi har gjort. Jeg ser to grunner til å være kritisk etter fotograferinga. For det første så drukner vi lett i bilder, om vi ikke er det. Arkivet blir rett og slett så stort at vi ikke finner fram i det.

Jeg liker å sammenligne dette med gamle dager, da folk gjerne fikk flere unger enn de greide å fø opp. Delvis fordi de ikke greide å skaffe nok mat, men og fordi de ikke greide å gi hver enkelt unge tilstrekkelig omsorg.Det var gjerne og sånn at når foreldrene falt fra, og etterkommerne skulle dele gården, da ble teigene for små til å kunne leve på dem. Da utvandra de gjerne til Amerika, for å finne ny næring. Men det kan ikke bildene våre gjøre. De bare støver ned og dør i arkivet, om det blir for mange av dem. Derfor foretrekker jeg å luke ut de dårlige rett etter fødselen, og så heller gi de som har livets rett bedre betingelser. Naturlig utvelgelse altså ;-)

En annen grunn til denne kritiske etterfasen er rett og slett at vi ofte kan lære mye av den. Det ligger mye god lærdom i å tvinge seg selv til å velge. Der forkaster vi de dårlige ideene, og lærer forhåpentligvis en god del om hvilke metoder som er best for de ulike motivene. Dvs, vi lærer kanskje ikke så mye om hva som er best, men vi lærer i hvert fall noe om hvilke teknikker og hvilke ideer som fungerte dårlig.

I neste post i serien RAW. Del 3 Konvertering, vil jeg gå inn på selve konverteringa, hvilke muligheter du har for å endre bildene og forsøke å beskrive hva de ulike reguleringsmulighetene faktisk gjør. I mellomtida så oppfordrer jeg til å lese Eksponering: Din venn histogrammet og Eksponering: RAW og histogram, Jeg vil og oppfordre folk til å bruke kommentarfeltet til å diskutere andre foremr for god arbeidsflyt. Andre former for tilbakemeldinger er selvfølgelig også kjærkomne.

Tuesday, October 20, 2009

Makro - utstyr. Del 1

Hva er egentlig makro?

La meg allers først avgrense denne posten. Den handler om utstyr til makrofotgrafering, ikke om  selve fotograferinga. Den er først og fremst beregna på dem som vil komme i gang og lurer på hva de trenger og ikke trenger. Så til tema, først hva er egentlig makro?

Makro er nærbilder. Det var en grei forklaring, var den ikke ;-)
Spørsmålet blir kanskje like mye hva som ikke er makro.

Mange kitobjetiv og annen konsumentoptikk er merka med Macro. Det er forsåvidt greit nok det, men ekte makro, altså virkelige nærbilder gir de ikke. Se på det macro merket som markedsføring. Ikke la deg lure av disse fine mekrne som settes på, fordi macrobegerepet ikke er formelt standardisert. Det er vanlig å si at ekte makro blir det først når vi nærmer oss en avbildningsskala på 1:1. Dvs at et motiv som er 10mm, gjengis som 10mm på sensor eller filmrull.

Men kitzoomen som fulgte med kamera er abolutt verdt å leke seg litt med til nærbilder. Den duger ofte greit for eksempel til blomsterbilder. Det samme gjelder kompaktkamera. Du har altså sikkert muligheter til kosa deg med nærbilder allerede, men ekte makro blir det ikke. Som regel kommer du ikke nærmere enn at 10mm blir gjengitt som 2-3mm. Dvs, hvis du skal "inn" i blomsten, fordype deg i deatlajer, eller ta bilde av insekter, da kommer det utstyret til kort.

Skal du nærmere må du altså investere i ekstrautstyr. La oss først konsentrere oss om optikk.

Optikk til makro.

La oss begynne med de rimeligste alternativene. og så jobbe oss oppover.
  • Forsatslinse
Det billigste, og på mange måter enkleste alternativet er å kjøpe ei forsatslinse. Altså en dings som du setter framfor objektivet.

Raynox er et merke som er regna for å være bra. Du finner de f.eks. på Scandinavianfoto.no. Det finnes tilsvarende for speilrefleks. Raynox lager også det. Jeg sier ikke at Raynox er det eneste som duger, men det har jeg såpass kjennskap til at jeg tørr anbefale det. Snubler du over noe annet, så sjekk gjerne opp litt referanser før du handeler. Skriv og gjerne inn eventuelle anbefalinger i kommentafeltet.

Skal du kjøpe forsatslinse (eller andre filtre og for den sags skyld) til speilrefleks, så ser du på ringen rundt frontelementet (altså ringen framst på objektivet) etter f.eks Ø 49 eller 47 Ø, eller noe i den dur. Det betyr at du trenger en forsatslinse med 49mm filtergjenger.
Har du flere objektiver som du vil bruke, da kan det være lurt å kjøpe til det største. Hvis du f.eks har et objektiv med 49mm filtergjenger, og et med 67mm filtergjenger, da kjøper du til 67mm. Og så kjøper du en 49 -> 67mm stepup-ring i tillegg. Da kan du bruke den på begge, og det blir som regel billigere enn å kjøpe to ulike.Har du andre diametre, så finnes det som regel ring til det og. Poenget er at du bruker stepup-ring for å tilpasse et filter som er for stort, ikke motsatt.

Du må og ta standpunkt til hvor stor forstørelse du vil ha. En forstørrelsesfaktor på 3x er ofte passende. Da vil du som havne omtrent på 1:1. Større forstørrelse er gjerne for viderekommende.
  • Normalobjektiv pluss forsatslinse. 
Forsatslinse på kitzoom er  bra, men de knivskarpe bildene får du ikke. Så hvis du har ei forsatslinse, og er ute etter noe bedre, da kan det være et alternativ å kjøpe et 50mm normalobjektiv og så bruke disse sammen. (Det kan hende at du og vil trenge en stepup-ring, se punktet over). Den optiske kvaliteten blir en god del bedre enn med kitzoom og forsatslinse.
Fordelene med en sånn løsning er at du får mye makro for penga. Du kan gå nær, samtidig som kvaliteten blir bra. De fleste 50mm normaler er og svært lyssterke sammenligna med kitzoomen din. Den bonusen kan være en viktig fordel, alt etter hvor opptatt du er å fotografer med tilgjengelig lys.
Ulempen er gjerne fokusering. Autofokusen blir ikke særlig til å stole på, og manuell fokus er oftest mye lettere med et dedikert makroobjektiv. En annen ting er at arbeidsavstanden kan bli litt i korteste laget. Dette med arbeidsavstand kommer vi tilbake til i neste punkt.
  • Andre rimelige alternativ. 
For å gjøre lista komplett nevner jeg noen fler alternativ.

Tidliger var mellomringer og belg mye brukt til makro. Fordelen er at du da kan gjøre kvalitetsoptak med den optikken du allerede har, så sant den er bra. Men mange syns at dette er såpass tungvindt å jobbe med, at disse løsningne i dag er lite brukt. Det er ofte og vanskelig å finne belger og mellomringer som støtter automatikken.

Et annet alternativ er å bruke såkalt vendering. Da bruker du et kort og et langt objektiv og setter dem sammen, front mot front. Venderingen er rett og slett en enkel mekanisk sammenkobling som bruker filtergjengene. Dette gir en høy forstørrelsesfaktor. Dette er gjerne svært komplisert, så jeg nevner det nærmest som en kuriositet.

Telekonvertere blir og brukt en del for å gjøre et objektiv om til makroobjektiv.  Telekonverter gir sjelden ypperste kvalitet, men det er absolutt en realisitisk mulighet for de som har fastoptikk av høy kvalitet med brukbar nærgrense. En opplagt fordel er at en telekonverter og kan brukes til andre formål.
  • Dedikert Makro-objektiv.
Jeg kommer ikke til å gå inn i de enkelte merkene, bortsett fra å kikke litt på eldre tredjepartsakternativ.

La oss ta den gode nyheten først. Stort sett alle makrobjektiv er av så høy kvalitet at de holder til det meste. Stort sett alle gir og 1:1.Så det er umlulig å gjøre de store tabbene, så lenge du velger rett brennvidde. 

Når du skal velge et dedikert makrobjektiv så er det allikevel en del ting du bør tenke over. Det første er hvilken brennvidde du trenger. La oss dsikutere det litt. Jobber du med døde objekter er det ofte praktisk å jobbe nær, da kan du lettere arrangere dem som du vil, hvis du har behov for det. Da er kort brennvidde gjerne tingen. Du kan og rasker bevege deg rundt objektet med kort brennvidde, fordi du jobber nærere. Ulempen er at du lettere skygger for lyset når du jobber nær. Og dette med lys kan ofte være kritisk ved makro. Det kommer vi tilbake til, både her og i Del 2. 

Hvis du derimot vil jobbe med sky innsekter, så er gjerne lengre brennvidder veien å gå. Da snakker vi gjerne om 90-100mm og  høyere. I forhold til denne problemstillinga er det gjerne bedre jo lenger objekitvet er. Men siden prisen blir svinhøy når du passerer 100mm, kan det ofte være fornuftig å stoppe der. 

Lysstyrke er gjerne noe vi er opptatt av når vi velger objektiv. Mange liker å kunne fotografere selv om lyset avtar, og da trenger de høy lysstyrke.

Men for makro så er dette sjelden en reell problemstilling. Det å få ei hel flue skarp når forstørelsesgraden blir høy, er nemlig en stor utfordring. Det krever ofte kraftig nedblending, gjerne ned til f:8 og kanskje lavere. I det perspektivet blir lyssterk optikk nærmest bortkastao.
På den andre side kan det jo være greit å ha et kvalitetsobjektiv til andre ting. En 90/2,8 er f.eks bra til portrett. Der kan gjerne lysstyrke komme til nytte, for å isolere motivet fra bakgrunnen. Men hvis makro er hovedformålet med et makroobjektiv, da greier du deg trolig fint uten høy lysstyrke.

Vil du ha mye makrooptikk for lite penger, er tredjepartsoptikk klart et alternativ. Brukt makroptikk er som regel og trygge kjøp.

Jo eldre, jo bedre vil faktisk jeg si, så lenge du holder deg til trygge merker. Med trygge merker mener jeg orginaloptikk, Sigma, Tokina, Tamron og Vivitar Serie 1 av eldre årgang. Du går riktignok glipp av autofokus. Men på makro har det mindre betydning. Autofokusen blir nemlig ofte håpløst treg når du jobber nært nok. Og den svikter gjerne og totalt, så sant du ikke jobber med stativ. Så egentlig blir ikke så stort tap.

Sånn helt på tampen, før jeg sovner her :-)
Et ekte makroobjektiv kan ofte være tingen om du skal avfotografere noe. De er nemlig klart de skarpeste knivene i objektivskuffen. I tilleg har de som regel lite lysavfall mot kantene og tegner snorrett.

I Del 2, som kommer om ikke alt for lenge (håper jeg), så vil jeg kikke litt på annet makroutstyr som stativ og lys f.eks.

Monday, October 19, 2009

Inspirasjon - Make it simple, stupid

Duracell-fotografer.

Noen av oss (Øystein f.eks) er tilsynelatende Duracell-fotografer, som flakser rundt og er like entusiastiske og produktive uansett vær og føre, og hvor i verden de befinner seg.

Men flertallet, oss vanlige dødelige, vi sitter kanskje ofte framfor TV eller PC og tenker "jeg skulle kanskje tatt noen bilder av ...", uten at det blir så fryktelig mye mer med oss enn gode intensjoner. Ikke at vi bare sitter framfor disse boksene, men vi skulle gjerne tatt litt fler bilder, og litt bedre bilder.

Hva er det som driver Duraceell-Øystein? Hva er det som får han til å hoppe fra stein til stein, mens han entusiastisk fotografer og roper "dette blir bra, driiiitbra" med østlandsstemme? 

En hver likhet mellom Duracell-Øystein, og vår Øystein er 100% tilfeldig, 
men noe må jeg jo illustrere posten med.

 
Inspirasjon er nok et stikkord. Ikke at jeg tror at Duracell-fotografene alltid er like entusiastiske og produktive. Men det er altså noen som finner inspirasjonen oftere enn andre.

Og det tenkte jeg at jeg ville skrive litt om. Inspirasjon er krafta som driver oss til å sette disse sofatankene om til bilder, det er den som driver oss opp og ut, der motivene er. Det er og den som driver oss til å strekke oss litt lenger for å ta bedre bilder.

Hvor vår Øystein finner sin inspirasjon, er det bare han som kan svare på. Det håper jeg at han gjør, at han tar denne posten som en liten utfordring til å dele de tankene han eventuelt har gjort seg. Men hans svar er hans svar. Jeg vil prøve å leite litt i meg sjølv, og dele noen av de tenkene jeg får på leiting etter inspirasjon gjennom denne posten. Kanskje flere poster og, jeg har nemlig fler tanker om inspirasjon.

Make it simple, stupid.

Hva er det så som inspirer meg? Det varierer. Akkurat nå en periode prøver jeg å utfordre meg selv. Jeg prøver å snu ting litt på hodet, tvinge meg selv til å tenke litt anderledes, i håp om at det skal inspirere meg.

Tidligere så har jeg gjerne dradd med meg masse stash når jeg skal ut å fotografere. Mange ulike objektiv, som jeg drar med meg - sånn i tilfelle krig. Nå prøver jeg det motsatte. Jeg setter gjerne et fastobjektiv på kamera når jeg går ut. Fotobagen lar jeg gjerne ligge hjemme. Eller jeg tar kanskje med meg et objektiv til, men ikke halve arsenalet.

En gammel manuell 28mm. Det å begrense meg selv på den måten gjør noe med meg. Det gjør noe med måten jeg ser verden i. Jeg ser den i normalperspektiv. Det gjør meg mer fokusert når jeg først ser et motiv.

Det tvinger meg ofte til å bevege meg nærmere motivet, gå rundt det, SE det. I stedet for bare å zoome inn, og så fyre laus. Når jeg så ser motivet, altså virkelig ser det, da kommer lettere inspirasjonen. Eller jeg ser kanskje at motivet ikke er et motiv. Da går jeg videre i stedet for å kaste bort tid på det.

Poenget er i hvert fall at jeg prøver å bryte gamle tankemønstre ved å prøve andre ardeidsformer enn de vandte, og av og til litt traurige.

Her i går så la jeg igjen batterigrepet. Grunnen til at jeg bruker batterigrep er i hovedsak at den ekstra vekta stabiliserer og gir bedre grep. I tillegg gjør den ekstra utløseren at det faller mer naturlig å prøve stående format.

Men nå skulle jeg altså opp på Utsikten, og ikke gadd å dra på den ekstra vekta. Til min forbauselse oppdaga jeg at også det gjorde noe med meg. Det at jeg fotograferte med mindre kamera gjorde at jeg plutselig følte meg nærmere motivene. Det høres kanskje merkelig ut, men sannheta var at det rett og slett var mindre kamera mellom meg og motivene. En herlig befriende følelse :-)

Hva som kom ut av det av bilder, det veit jeg ikke enda. Sikkert ikke revolusjonerende, men godfølelsen var der. Har ikke sett på dem enda. Vil la det modnes litt. Men kanskje det dukker opp noe i bloggen min snart?

Jeg lurer forresten på å drive dette enda et hakk lenger. Gi meg selv et svart hvitt regime. Altså si til meg selv at bildene jeg tar skal konverteres til s&h. I hvert fall nå og da. Vi får se.

Har også lurt på å dra den helt ut, å droppe lysmåleren. Kjøre manuelt og friske opp gamle kunnskaper om eksponering. Altså skikkelig old school. Det er egentlig ikke så fryktelig vanskelig å bruke gode gamle Sunny 16 rule (nå er riktignok f:16 litt i grenseland på APS i forhold til differaksjon, men den lar seg enkelt tilpasse formatet. Ikke sikkert det er så forbana viktig å inngå differaksjon for en hver pris heller).

Disiplin som energikilde

Tida vil vise om jeg finner inspirasjon i å bevistgjøre meg mer i forhold til det reine håndverket. Akkurat dette handler nok og litt om god gammeldags disiplinering. Vi har lett for å se motsetninger mellom inspirasjon og disiplin. Men det er ikke nødvendigvis alltid sånn.



Poenget er som sagt at jeg forsøker å finne inspirasjon i å røske litt opp i måten jeg tenker når jeg fotografer. Noen ganger virker det, andre ganger ikke.

Kanskje andre har andre tanker og dele? Enten som egne poster, eller som kommentarer til denne. La inspirasjonen hagle her, også i egne blogger ;-)

Sunday, October 18, 2009

Eksponering: Raw og histogram

Når vi fotografer med RAW så har vi i utgangspunktet litt ekstra å gå på når det gjelder å få eksponeringene til å sitte perfekt. Men ikke la deg lure til å tro at du kan slippe unna med alt, sånn er det ikke. Bruker du raw for å få bedre resultat, ikke som en redningsplanke, da bør du legge litt omtanke i eksponeringa også når du bruker RAW. .

Så også ved RAW-fotografering bør du histogrammet når du er usikker på eksponeringa. Husk "Eksponering: Din venn - histogrammet" :-) Særlig ved kritiske opptak, f.eks ved stor kontrast, eller eventuelt ved svakt lys, hvor du gjerne bør Expose (to the) Right. Da er det viktig at histogrammet ditt er til å stole på.

Det er det desverre ikke, når du bruker RAW. Ikke 100% om du ikke legger ned litt tid i det vi kan kalle kallibrering av raw-histogrammet.
Det histogrammet som vises, bygger nemlig ikke på de dataene du får i RAW-opptaket, men på ei lita JPG-fil (nærmest en thumb) som bakes inn i RAW-fila*. Om kamerainnstillingene dine er nøytrale nok, så er ikke dette et problem, men det er de sjelden. Særlig i nybegynnerkameraer (eks D40, 400D osv) er gjerne JPG innstillingene langt fra nøytrale.  Dette fordi de gjerne er optimert for å gi filer som kan skrives rett ut, uten etterbehandling. Kontrast, fargemetning og oppskarping er gjerne skrudd kraftig opp, for å oppnå dette.

I praksis betyr dette at histogrammet i kamera gjerne viser mye større kontrast enn det reelle opptaket. Lurer du på hva søren jeg babler om her?

Da vil jeg anbefale et lite eksperiment: Gjør et RAW-opptak med stor kontrast. Se på histogrammet i kamera. Legg merke til hvordan den høye kontrasten kanskje får histogrammet til å klatre både til venstre og til høyre. Så overfører du bildet til PC, åpner det i en konverter, og studerer histogrammet der. Det er store sjanser for at du nå ser et ganske forskjellig histogram. Det er dette histogrammet som er riktig, ikke det du så i kamera. Kanskje det nå ligger godt unna begge kantene, eller at det bare klatrer langs den ene. Jeg tipper du nå begynner å ane problemet vi står overfor. Men fortvil ikke, løsninga er enkel.

Det er selvfølgelig og mulig at histogrammet i konverteren er praktisk talt likt det du fikk i kamera. i så fall har jeg kasta vekk din tid. Da må jeg beklage det, men samtidig gratulere med et steike bra kamera :-)

Men til der andre som har problemer med at histogrammene ikke stemmer. Alt du behøver å gjøre er å juster litt på JPG-innstillingene i kamera. Skru ned kontrasten et hakk eller to, og gjør eksperimentet på nytt. Du vil nå oppleve at bildet som vises har mindre kontrast, mer i samsvar med det reelle opptaket.
Juster litt fram og tilbake til histogrammene i kamera og konverter samsvarer. I noen tilfeller må du og dempe fargemetninga (Saturation heter det gjerne på kameraspråk), kanskje til og med på oppskarping.

Når ting stemmer kan jeg gratulere deg også. Du har nå et kamera med et bedre kallibrert histogram :-)

Dette er tungt stoff. Det å skulle formilde det er ikke enkelt. Så gi gjerne tilbakemeldinger i kommentarfeltet, eller hak gjerne av på pollen under posten. Har du forstått det, da vet jeg at jeg har lykkes med målet mitt. Hvis du ikke forstår noe så spør. Da kan jeg kanskje skrive ting om litt. 

* Den "thumben" som jeg nevner, er bakt inn i RAW-fila for å gi visning på displayet, og for å gi oss nettopp et histogram. Uten den, så ville kamera måtte bruke tid på å generere visning hver gang vi ville se bildet. Den blir og brukt i en del billedvisningsprogammer, for å gi visning på PC etterpå. 

Starte blogg, del 3. Legge til bloggring 'Nordfjord Fotoklubb - Blogs'.

Etter hvert som vi blir flere i fotoklubben som har blogg, så er det greit at vi linker til hverandre for å lage en mest mulig velfungerende bloggring. Dette gir litt gratis markedsføring av at vi er flere som driver med det samme, og at vi er en del av det samme miljøet. Beste måten å gjøre dette på hos blogspot, er å bruke en gadget som heter 'Bloggliste'.

Når du er logga inn på egen blogg bruker du den linken øverst til høyre som heter 'Tilpass'. (Først står e-postadressa di, så 'Nytt innlegg', så 'Tilpass' og til slutt 'Logg ut'.) Når du klikker 'Tilpass' kommer du inn på arkfana som heter 'Utforming', og her kan du endre på hvordan utseendet på bloggen din skal være og legge til små tilleggsprogrammer, gadgets, på bloggen din. En av disse syns jeg vi skal gjøre "obligatorisk" for medlemmene i klubben som har blogg- ;-)


For ... akkurat nå skal vi klikke på den linken under 'Sideelementer' som heter 'Legg til gadget' og lete frem en gadget som heter 'Bloggliste'.



Når du har funnet denne, så klikker du på +-tegnet ut til høyre for navnet på gadgeten for å legge den til bloggen din. Da åpner den opp redigeringsdelen for første gang, og du får opp et vindu som heter 'Konfigurer bloggliste' og som ser omtrent sånn ut:

Så skal du legge inn følgende parametre:
Tittel: Nordfjord Fotoklubb - Blogs
Sorter: Sist oppdatert
Vis: Alle blogger

La det stå hake ved følgende punkter (som også er standard når du åpner opp gadgeten for første gang):
Ikon
Tittel på de nyeste elementene

Dato for siste oppdatering


Ettersom vi fremdeles er ganske få som har opprettet blogg har jeg i tillegg haket av for
Miniatyrbilde av det nyeste elementet.
Hake her betyr i bunn og grunn at siste bildet lagt ut på hver blogg viser i bloggoversikten. Kan godt hende at jeg på sikt må revurdere dette - om vi blir mange nok bloggere kan lista bli svært lang og uoversiktlig om man bruker bilder.

Når dette er gjort er det på tide å legge inn bloggene til medlemmene i Nordfjord Fotoklubb. Det gjøres ved at du klikker på linken bak der det står 'Ingen elementer ennå - legg til en blogg i listen'. I vinduet som kommer opp skal du legge inn adressene til de andre bloggene.

Når du har lagt til den første klikker du knappen som heter 'Legg til i listen' for å legge til flere blogger. Hvilken rekkefølge du legger dem inn i har ingen ting å bety, dette har du definert hvordan skal fungere da du valgte at bloggene skal sorteres etter siste oppdatering. Følgende medlemsblogger i alfabetisk rekkefølge er opprettet så lang og skal med i oversikten (+ denne):

Anna: http://eitannaperspektiv.blogspot.com/
Emma: http://www.emma-llm.blogspot.com/
Inger: http://spiskammers.blogspot.com
Jeanette: http://casadejeanette.blogspot.com/
Karoline: http://khfoto.wordpress.com/
Kjell-Ørjan: http://kjellyngmo.blogspot.com/
Lill: http://littlemysverden.blogspot.com/
Mariann: http://marbk.blogspot.com
Sigbjørn: http://bildeglimt.blogspot.com/
Tim: http://maritimtim.blogspot.com/
Tommy: http://tommybredesen.blogspot.com/
Øystein: http://oysteinsfotoverden.blogspot.com/

Nordfjord Fotoklubb, denne wikien: http://nordfjordfotoklubb.blogspot.com/

Bare for ordens skyld: Det er adressa til den enkelte bloggen du skal legge inn, resten fikser gadgeten selv. Når alt er lagt inn og du lagrer gadgeten, så vil det se sånn noen lunde ut som dette:

**********
Hvis hver enkelt som starter blogg enten kan legge til adresse til egen blogg i kommentarfeltet under dette innlegget eller sende adressa til meg (noe man strengt tatt skal gjøre uansett...), så kommer nye blogger med i oversikten her fortløpende.

Og til slutt: Når du forhåpentligvis senere skal legge til nye blogger i oversikten åpner du opp bloggring-gadgeten ved å klikke på 'Rediger' ved siden av gadgeten for å legge til flere.

Har du andre blogger enn de som gjelder fotoklubben som du vil linke til, så gjør det i en annen gadget, du kan ha flere gadgets av samme sort, bare gi dem forskjellige navn sånn at du, og kanskje særlig leserne dine, skiller dem fra hverandre.

Starte blogg, del 2. Skrive innlegg.

Når du skal skrive blogginnlegg gjøres dette fra en webside som ser ut som dette, borsett fra at tittelen vil være den du valgte, ikke min :-) :


For at du ikke helt skal miste oversikten underveis når det blir flere og flere innlegg i bloggen din, så er det særlig to ting som er viktig å være nøye med allerede fra begynnelsen: Tittelen på innlegget og bruk av etiketter (labels). Sistnevnte er stikkord du bruker på de forskjellige innleggene du skiver sånn at de blir enkle å finne igjen senere. Har du om to år 20 innlegg med bilder fra Nordfjord skrevet med ujevne mellomrom og under helt forskjellige titler vil du finne alle disse på en enkel måte ved å velge etiketten du selvsagt har kalt 'Bilder fra Nordfjord'. Høstbilder vil kanskje i tillegg ha en etikett som heter 'Høst', vårbilder en etikett som heter 'Vår' osv. Et enkelt innlegg kan ha flere etiketter.

Her gjelder det for hver enkelt å finne sitt eget system, og dette systemet kan endres og forbedres underveis hvis du finner ut at ditt kjempegode system ikke var så logisk eller smart likevel. Men tro meg, et system på dette kommer du etter hvert til å ønske at du hadde hvis du blir en ivrig blogger, og det enkleste er derfor å venne seg til å bruke etiketter/labels fra dag 1.

Tittelen på sin side bør være beskrivende for det du har på hjertet i akkurat det innlegget, si noe om hva leseren kan forvente å finne når h*n begynner å lese. Eller ser på bilder for den del, da er det ikke alltid at det trengs så forferdelig mange ord.

Ferdig publiserte innlegg kan redigeres så mange ganger du måtte ønske det, enten du oppdager at du har gjort feil, ønsker å ta vekk bilder eller tekst, eller du vil legge til flere bilder og/eller mer tekst.

Alle innlegg får utseende ut fra det valget du gjorde da du valgte mal, eller fra formateringer du senere har gjort under arkfanen 'Innstillinger' (kanskje det blir et eget innlegg om dette også etter hvert), men det er også en del formateringer du kan gjøre underveis mens du skriver. Dette gjør du ved hjelp av verktøylinja du finner over vinduet du skriver i.

Dette betyr de forskjellige knappene i verktøylinja:

1. Skrifttype sier seg vel i grunnen selv. Her kan du endre skrifttype om du ønsker noe annet enn den du har valgt som standard.

2. Justere størrelsen på skrifta.

3. Bold, altså fet skrift.

4. Italic, altså skråstilt/kursiv skrift.

5. Tekstfarge om du ønsker en annen farge enn den du har satt som standard på innleggene dine. Kan være greit å bruke om du ønsker å bruke flere overskrifter underveis i et innlegg.

6. Innsett av hyperlink om du ønsker å linke til en annen side på nettet, en annen blogg el.l.

7. Teksjustering, altså venstre, midstilt, høyre eller blokkjustering.

8. Numerisk liste

9. Punktliste

10. Legge inn lange sitat i teksten din. Lager innrykk som gjør at sitatene skiller seg ut fra resten av teksten.

11. Stavekontroll

12. Sett inn bilder. Bildene kommer inn i bloggen motsatt av rekkefølga du setter dem inn i opplastingsvinduet, så skal du ha en bestemt rekkefølge og vil sette inn flere bilder på en gang må du ta det siste bildet først. Jeg pleier bytte rundt på dem ved å gå inn der det står 'Rediger HTML', det er ikke så vanskelig som det kanskje ser ut til ved første øyekast (mulig jeg syns dette fordi dette er enkel HTML og jeg i grunnen kan lese og skrive HTML-koder fra før...). Bare pass på at du får med alt du skal når du klipper og limer i dette oppsettet - hver gang, ellers blir det bare surr og rot.

Opplastingsvinduet for bilder ser sånn ut:

Du kan laste opp opptil fem bilder om gangen fra harddisken din hvis du klikker på 'Legg til enda et bilde' under 'Legg til et bilde fra datamaskinen'. Har du en picasa-konto vil bildene du laster opp via bloggen din havne på picasakontoen din.

Du kan også legge til bilder du allerede har liggende på nettet ved å bruke 'Legg til enda et bilde' til høyre i opplastingsvinduet, under 'Eller legg til et bilde fra internett'.

Har du allerede begynt å skrive, så vil bildene du etterpå legger til komme opp øverst i blogginnlegget, så det enkleste er vel å laste opp bildene i den rekkefølge du vil ha dem og så begynne å skrive innlegget ditt. Eller du kan gjøre som meg, bruke 'Rediger HTML' og flytte rundt på bilder og tekst akkurat som du vil underveis.

13. Sett inn en filmsnutt.

14. Fjerne formatering, men den bruker ikke jeg. Er det noen som bruker denne, så kan de gjerne få skrive litt om det i en kommentar her.

Det neste jeg mener er viktig å lære for deg som skal blogge, er å lage gadget for bloggringen Nordfjord Fotoklubb.

Starte blogg, del 1. Hvordan registrere seg på blogspot.com

Det er i grunnen greiest om alle i Nordfjord Fotoklubb har fotoblogg på samme sted ettersom vi på den måten lett kan linke til hverandre og få en bloggring (se etter hvert mitt tredje innlegg i denne serien) som fungerer godt.

Vi har valgt blogspot.com ettersom det var noen av oss som allerede hadde google-kontoer. Dette gjelder for alle som enten bruker gmail, eller som legger bildene sine på nett ved å bruke picasa. De dette gjelder kan rett og slett hoppe over denne delen av veiledninga og hoppe rett over på 'Logg på'.

De andre må registrere en google-konto. Noe de kan gjøre på følgende måte:

1. Øverst på denne siden vil du finne en link som ser sånn ut:


Der skal du klikke på 'Opprett blogg'. Da kommer du til en side i nettleseren din som ser ut som denne:

Du legger inn e-postadressa di og verifiserer denne ved å legge den inn på nytt der det står 'Skriv inn e-postadressen på nytt'. Så velger du passord, bare pass på at dette er noe du greier huske. Men bruk helst ikke et passord du bruker til andre viktige ting.

I feltet for 'Visningsnavn' skal du legge inn navnet som kommer til å vise under innleggene du skriver, og under kommentarene du eventuelt legger i andres blogger. Hva du velger her får være opp til hver enkelt, men personlig syns jeg det skal være fullt navn. Og her vil jeg understreke at det er min helt personlige mening, og at alt man måtte finne på forsåvidt er helt greit.

I feltet for 'Ordrebekreftelse' skal du skrive inn de 'gelebokstavene' som dukka opp da du først kom inn på denne sida, de er helt sikkert noe helt annet enn det bildet over viser. Husk så å hake av for 'Godta vilkår' før du klikker den oransje pila det står 'FORTSETT' på.

Dermed er du over i neste skjermbilde:


Her skal du navngi bloggen din. Navnet på bloggen er gjerne en del av adressa til akkurat din blogg. Du kan ikke bruke særnorske bokstaver, altså æ, ø eller å. Du skriver rett og slett inn det bloggen din skal hete i feltet 'Bloggtittel'. Dette blir overskrift på bloggen din.

Så er neste steg å velge en adresse på bloggen. Det er lurt å velge noe som gjenspeiler navnet du allerede har gitt bloggen. Er du heldig har du en såpass unik idé at den går gjennom med en gang, ellers har du to muligheter: Du kan finne på noe annet, eller du kan bruke et av de valgene som foreslås av programmet når du klikker linken som heter 'Kontroller tilgjengelighet'.

Igjen noen gelebokstaver du skal kopiere under 'Ordrebekreftelse' før du klikker på 'FORTSETT'-pila. Ny side i nettleseren:


Her skal du velge hvordan bloggen din skal se ut. Blogspot har mange justeringsmuligheter for hvordan du kan presentere bloggen din, men det er nå du skal velge hovedutseende på bloggen. Dette kan du både justere og endre ved en senere anledning om du ombestemmer deg. Mulig jeg er sær eller tradisjonell eller bare glad i svart, men til bilder syns jeg 'Minima black' er den som egner seg best. Det er selvsagt opp til hver enkelt å velge den malen de selv liker best om de syns det er nok mange blogger i bloggringen med svart bakgrunn eller rett og slett bare vil ha noe helt annet. Når du har valgt malen du syns reflekterer det du vil formidle og deg best, så klikker du igjen på 'FORTSETT'-pila.

Voila, bloggen din er ferdig opprettet!

Nå kan du starte å blogge. Vil du vite hvordan, så må du over på innlegget som heter 'Starte blogg, del 2. Skrive innlegg' (link til den ligger her).

Saturday, October 17, 2009

Gratis programvare for fotografer

I klubben har vi lagt stor vekt på Adobe sine produkter.
Grunnen til det er vel at de fleste bruker ulike Adobe-produkter fra før, og at de er såpass utbredt at det er lett å finne litteratur og annen hjelp på dem.
Vi har arrangert kurs i CS og i Elements. Selv planlegger jeg å holde et kurs i Lightroom, så snart jeg får satt meg litt bedre inn i den nyeste versjonen. Folk har og fått programvare til redusert pris gjennom disse kursene.

Alt dette er bra. Men det koster penger. Egentlig alt for mye penger, fulleversjon av CS f.eks koster omtrent det samme som en bra speilrefleks. Nå er riktignok Elements mye rimligere, og for de fleste nesten like bra, men allikevel. Oppgraderinger er også dyrt.
Og det finnes altså gratisalternativer, som på mange måter er like gode. Problemet er gjerne å finne dem, og å komme i gang med dem.

Det første problemet har jeg funnet en løsning på, nemlig en bloggartikkel med en bra gjennomgang av alt jeg kjenner til av gratisprogrammer, og mere til. Freeware Image Photo Editing Software Resources

Det å komme i gang er kanskje litt verre. Men for mange av dem finner du lenker til opplæringsressurser der du laster ned. Når det gjelder GIMP, så er Meet the GIMP verdt å sjekke utDet å søke video tutorials er i det hele tatt et godt tips.

La oss heller ikke glemme at det ofte følger brukbar programvare med kameraet. RAW-konverterene f.eks er ofte gode.

Om noen har testa ut noen av disse, eller andre nyttige gratisprogrammer, så legg gjerne igjen noen ord om det i kommentarfeltet under. 
Vet du om gode opplæringsressurser, så tips gjerne om det og. Så kan jeg legge dem inn i hovedposten etterhvert. Alt som heter tilbakemeldinger er hyggelig :-)

Friday, October 16, 2009

Eksponering: Din venn - histogrammet.

Lysmåleren i kamera gjør som regel en grei jobb. Men til de mer krevende oppgavene trenger den av og til litt hjelp. Det gjelder spesielt når kontrasten er stor, men også i andre situasjoner. Da vil vi ofte måtte sjekke et bilde etter det er tatt, for å være sikker på at det sitter sånn som vi vil. Histogrammeter da til uvurderlig hjelp. Lærer vi å lese det, så forteller det oss alt vi trenger å vite om en eksponeringa.

Histogrammet er også et nyttig verktøy når vi redigerer bildet, men det er faller utenfor denne posten. 

Hvordan du aktiverer histogrammet varierer fra kamera til kamera. Hvis du ikke allerede kan det, så sjekk maualen, eller spør kjentfolk. Men å aktivere det alene er ikke nok. du trenger en viss forståelse av hva det egentlig viser for å kunne tolke det. Og gi et grunnlag den forståelsen er målet med denne posten.

Er du utålmodig med teknisk stoff, så hopper du rett til overskrifta "Hvordan bruker jeg histogrammet?", men jeg anbefaler egentlig å lese alt.

Hva er egentlig et digitalt bilde?

For å forstå histogrammet er det greit med litt forståelse av hvordan en bildefil er bygget opp, og hvordan selve sensoren virker. Veldig enkelt forklart så er sensoren ei lita rute som lyset faller på når du tar bildet. Sensoren består av mange små lysfølsomme punkter, som gjør om lyset til strøm som lagres som data. Hver enkeltmåling gjøres om det en verdi fra 0 til 255, hvor 0 representerer de mørkeste punktene sensoren greier å fange, og 255 representerer de lyseste. Det gir 256 mulige valører.

I realiteten dreier det seg om 3 x 256 mulige valører, eller egentlig 256 i 3. potens. Dette fordi sensoren måler lys i tre ulike fargekanaler, men det behøver vi ikke å tenke på her. Vi sier 256, siden det er det tallet histogrammet faktisk bruker. Og det bringer oss til det vi har bruk for å forstå, nemlig -

Hva er så et histogram? 

Histogrammet er en grafisk presentasjon av eksponeringa. Den vannrette aksen viser verdiene fra 0 til 256. Helt til venstre finner du 0, og helt til høyre er 255. Så de mørkeste områdene i bildet ligger altså til venstre, og de lyseste til høyre. Midt på den vannrette skalen finner vi de mellomgrå tonene.

Den loddrette aksen viser hvor stor del av bildet som ligger i et bestemt toneområde. Dvs at hvis histogrammet går helt i taket f.eks helt til venstre, betyr det at store deler av bildet er svart.

Hvordan bruker jeg histogrammet?

Dette er neimen ikke så enkelt å svare på. Fordi motivene ikke er like, og fordi hva som er riktig i hvert enkelt tilfelle henger sammen med smak, og hva du vil oppnå med bildet. Men jeg gjør et forsøk. Som dere som ikke har hoppa rett hit kanskje allerede har forstått, så gir mørke bilder et histogram med hovedtyngden til venstre, mens lyse bilder ligger til høyre.

Det som i første omgang er viktig er å være obs på at histogrammet ikke bør klatre langs veggene. Klatrer det til venstre, da er bildet undereksponert, og du mister informasjon i skyggene. Klatrer det til høyre, da er bildet overeksponert, og du mister informasjon i høylysene (som det gjerne blir kalt).

I overskya vær og mellomgrå motiver er som regel ikke dette så vanskelig. Da vil mesteparten av informasjonen havne omtrent midt på den vannrette skalaen. Er været fortsatt overskya, men det er store mørke flater i motivet, da vil mer av informasjone ligge til venstre. Så lenge det ikke klatrer langs den høyre veggen, er det helt greit. Motsatt hvis det er store lyse flater i bildet. Da ligger mesteparten av informasjone til venste, hvis eksponeringa er rett. Klatrer derimot histogrammet langs venstre vegg, da er bildet overeksponert. Alt dette er altså i utgangspunktet helt greit, altså så lenge det ikke klatrer langs veggene.

Men i sterkere lys, da blir det ofte mer komplisert. Da vil vi ofte oppleve at kontrasten er større enn det kameraet er i stand til å fange. Histogrammet klatrer da langs begge kanter. Det betyr at du mister detaljer både i skyggene og i høylysene. Dobbelt feil altså. Fysj og fysj :-)
Da er det vi må tenke litt ekstra før vi bestemmer oss for hva som er rett. I utgangspunktet er det ofte best å konsentrere seg om høylysene, å få de på rett plass. Dette for f.eks å sikre detaljer i den fine himmelen. Prisen blir at skyggene gror helt igjen, men den er som regel til å leve med.*
Men. hvis det f.eks bare er sola som gir utbrente høylys, da kan det være fornuftig å se bort fra klatring til venstre. For sola, den er vi vant til at blender oss, så det ser riktig ut i det ferdige bildet.

* Dette henger og sammen med hvordan kameraet virker. Det er rett og slett flinkere til å fange høylys enn skygger, så derfor minster du minst informasjon ved å tenke slik)

Skulle denne "artikkelen" vært komplett, burde jeg og tatt for meg hvordan vi bruker histogrammet når det er lite lys. Jeg burde og snakka om det å eksponere mot høyre. Men det har allerede andre gjort Expose (to the) Right. Denne gir forresten og forklaringa på hvorfor kamera ser bedre i høylysene enn i skyggene. 


EDIT: Fotografer du med RAW, og ønsker å få maksimalt ut av histogrammet, da bør du og lese Eksponering: RAW og histogram

Thursday, October 15, 2009

RAW og arbeidsflyt - Del 1. Hva er RAW, og hvorfor bruke RAW?

Dette er den første posten i en serie på tre. I denne første vil jeg konsentrere meg om RAW, hva RAW egentlig er. I de to påfølgende postene vil vi se på arbeidsflyt med utgangspunkt i RAW.

La oss begynne med litt teori:

I de fleste litt mer avanserte kameraer i dag, kan du velge mellom å bruke RAW eller JPG. Dette er to forskjellige filformater, hvor JPG er standardisert, mens RAW er propiertært. Altså et format som er unikt for den enkelte kameraemodell.

Enkelt sagt er raw ubehandlede data, mer eller mindre direkte fra kamerasensoren. Ei RAW-fil er i utgangspunktet ikke et bilde. Den lar seg altså hverken lese eller redigere av standard billedvisere eller standard billedbehandlere.

Fordi RAW-data i utgangspunktet uleselig så er det vanlig at kameraet konverterer dataene til et lesbart format, i dag vil det si JPG.

Til tross for at RAW-filer er ulesbare kan de vises i kamera. Som regel er dette løst ved at RAW-fila inneholder en liten jpg fil spesielt for dette. (Histogrammet bygger og som regel på denne innebakte JPG-fila)

Fordeler ved å bruke RAW.

Den viktigeste fordelen er at ei raw fil kan ses som et uframkalt negativ. Det er altså mulig å bestemme en rekke parametre etter at bildet er tatt. Hvittballanse kan endres, eksponering kan endres, kontrast kan endres, fargemetning kan endres, osv. Dette gir fotografen frihet til å finpusse disse billedparametrene i ettertid.

Tenk deg for eksempel hvilke fordeler dette gir ved konsertfoto. Der er lyset ofte svært uforutsigbart. Kontrasten kan være enorm, det gir ofte problemer med å treffe rett eksponering.

Alt dette er det til en viss grad mulig å oppnå ved å redigere JPG-filer, men prisen er ofte høy. Forsøk på å rette fargestikk (feil hvittballanse) fører oftest til store fargetap og fargeforstyrrelser. Mens redigering av RAW-filer er tapsfritt.

En annen viktig fordel er informasasjonsmengden som raw filer inneholder. jpg filer er 8 bits, mens raw filer som regel er 12 bits. Jeg er usikker på de nøyaktige tallene, men jeg mener at 8 bit gir 255 mulige valører av de ulike fargene. 12 bit filer derimot gir i overkant av 4000 valører.

Man kan kanskje spørre seg hva som er vitsen med 12 bit når filene må konverteres til 8 bit senere i redigeringsprosessen (når filene skal skrives ut eller vises på annen måte). Stikkordet er senere. Jo lenger man i redigeringsprosessen man beholder alle valørene, jo bedre blir sluttresultatet.

For å se hva dette innebærer kan du jo foreta et lite eksperiment. Du kan bruke øke kontrasten med levels på et kontrastfattig JPG-bilde. (Bruk av Levels minsker valørene i fila). Så kan du forsøke å minske kontrasten igjen etterpå. Du vil da se at det har gått tapt en mengde data. Lagrer du disse nedringen underveis, så har du tapt data. Bildet har da rett og slett mistet mange nyanser.

Som om ikke dette er nok så er det og en annen stor (for ikke å si gigantisk) fordel med å bruke raw format. Raw har blitt beskrevet som det digitale negativet. Det er en forenkling. Sannheten er at i motsetning til et vanlig negativ kan ei raw fil redigeres på nytt. Helt tapsfritt. Gang på gang.Dette er fordi framkalling av raw data ikke endrer den opprinnelige fila. Du redigerer egentlig ikke fila, du jobber bare med det vi kan kalle "framkallingsparametre". Endingene lagres, men de er flut reverserbare, og de får egentlig ikke virkning fær du konverterer fila til f.eks JPG

La oss si at du har konvertert et bilde, og så ser du at det inneholder for lite kontrast. Da kan du altså gå tilbake og konvertere på nytt. Tapsfritt. Enda mer opplagt blir det hvis du f.eks har croppa bildet, og så oppdager at du har kutta en albue. Har du gjort det i jpg. og ikke tatt vare på orginalen, så er det du croppa vekk tapt for evig og alltid. Med raw, kan du gå tilbake og rette feilen, med alle data intakte.

Ulemper ved bruk av RAW.


Den største ulempen har vi egentlig vært innom. Nemlig at rawdata ikke er bilde før de har blitt konvertert (framkalt). Du kan altså ikke skrive ut en raw fil direkte. Du kan heller ikke vise den på annen måte, f.eks på skjerm uten en egen billedviser eller i et konverteringsprogram. Du må altså bruke tid på å konvertere bildet, før du kan bruke det til noe fornuftig.

Den andre ulempen har med størrelsen å gjøre. RAW-filer er større enn tilsvarende jpg filer. For det første betyr det at du får plass til færre bilder på et kort. Videre betyr det at skrivehastigheten i kamera gjerne går ned, og at kamerabufferen fortere blir full. Det innebærer også at du trenger større harddisk på maskinen din. Lagring og kortplass blir stadig billigere, så det har i dag mindre betydning. Men for actionfotografer kan den nedsatte hastigheten ha betydning.

Raw stiller med andre ord større krav til utstyret om det skal fungere optimalt.

Dette med større behov for lagringsplass finnes det og botemiddel for. Det finnes nemlig et komprimert raw format DNG. Dette er en såkalt åpen standard. Adobe leverer enkelt og effektivt et konverteringsprogram som takler de fleste propiertere raw format. Men selv etter konvertering er filene fortsatt større enn vanlige jpg filer.

Den siste ulempen er at det stiller større krav til din envne til å etterbehandle bildene. Bruker du JPG i kamera så får du som regel greie bilder rett ut fra kamera. Det er bare til de mer krevende oppgavene og når du har gjort feil under opptak f.eks eksponert feil, du virkelig har nytte av det. Og det å virkelig få maks ut av ei RAW-fil er en ikke noe du lærer på en halvtime. Det krever erfaring.
Så ved de første famlende forsøk kan det godt hende at du får dårligere resutater enn du gjorde ved å bruke JPG. Men fortvil ikke, med litt trening så blir bildene bedre.

Og den følelsen av kontroll du etterhvert får. når du begynner å mestre det, den en er god belønning.

Dette var første post i en serie på to. Mens du venter, kan du lese "Eksponering - Din venn histogrammet" Det å velge konverter er kanskje og et tema som bør belyses? Ei liste over ymse gratisprogrammer finner du i posten Gratis programvare for fotografer. Vet ikke helt hvor jeg fortsetter, men planen er altså å lage en del to av denne posten, hvor jeg tar opp RAW-konvertering i praksis.


Om noe er uklart så spør. Kom og gjerne med ris eller ros. Kort sagt, bruk kommentarfeltet.

Om Bloggen - Ønsker og forslag til artikler/stoff

Her kan folk komme med ønsker om tema for poster.

Det er selvfølgelig ikke noe i veien for å lage noe som ikke folk har ønska seg, men en sånn tråd kan bli nyttig. Tanken bak er at medlemene i fotoklubben tilsammen har stor og bred kompetanse, selv om hver enkelt av oss føler at vi vet og kan for lite. For eksempel vet jeg at Svein er en erfaren sportsfotograf, så han kan helt sikkert bidra med noe når det gjelder det å ta gode bilder på fotballkamp. Men det skulle ikke forundre meg om han har andre ting på lur, ting som vi ikke vet om. Og en slik ønskeliste kan kanskje lokke fram det :-)
Eller kanskje det er fler som kan dette med sportsfoto? Som der sikkert skjønner bruker jeg bare dette som eksempel.

Mest for å vise litt mer hvordan jeg tenker setter jeg opp ei liste:
"Hvordan selge bilder?",
"Hvordan bruke Layers?",
"Hvordan ta gode bilder på fotballkamp?",
"Hvordan bruke blits til utfylling?"
"Arbeidsflyt"
La oss si at dette er mine ønsker, sånn her og nå. 

Etterhvert som andre ønsker kommer inn, tenkte jeg å prøve og systematisere dem i denne topp posten.
Lage ei liste over ønsker som ingen jobber med, og ei liste over ting som folk jobber med.

Jeg tenker å skrive om Arbeidsflyt. Har en gammel artikkel som trenger litt omarbeiding. Lill lager en eller flere poster om det å lage blog. (EDIT: Det har hun nå gjort).

Blir tråden for rotete, så får vi slette den, og lage en ny. Verre er det ikke :-)

Høres dette fornuftig ut?

Om bloggen - Hvem, Hva og Hvordan?

Denne posten er Work In Progress.  Dvs at innholdet kan endre seg etterhvert som ting utvikler seg. Jeg tenker rett og slett litt høyt. Så kan folk bruke kommentarfeltet for å gi tilbakemeldinger og komme med innspill.


Hvem?
Bloggen er åpen for alle. Dvs at den liger åpent ute på nettet. Alle som registrerer seg, kan kommentere poster, og komme med innspill. Alle medlemmer av Nordfjord Fotoklubb kan og skrive poster. Men for å gjøre det må du inviteres som medforfatter. Etterhvert som jeg får adresser vil jeg invitere alle klubbmedlemmer.

Hva?
Tittelen på bloggen sier vel egentlig det meste. Dette er stedet hvor medlemmer deler tips og triks om foto. Enten ting de har funnet ut av selv, eller nyttige ting de finner andre steder på nettet. Når det gjelder det siste er det viktig at vi er obs på opphavsrett. Ønsker du å dele noe andre har opphavsrett, så er hovedregelen at du lenker til det.
Det er vel egentlig bare fantasien som stopper oss tematisk. Alt som har med foto å gjøre og som andre kan ha nytte av er relevant.
Tenkte og at det kunne være nyttig og lage en tråd hvor folk kom med ønsker til artikler og poster. Det blir neste post. 

Hvordan?
Hvordan er i hovedtrekk opp til deg. Du formidler på den måten du finner best.

Men det er viktig at du merker stoffet på en slik måte at det er lett og finne igjen. Denne posten f.eks har jeg merka "Om bloggen". Blir det flere poster om Bloggen, så bruker vi samme merke. På samme måte, merker du f.eks en Photoshop artikkel med "Redigering, Photoshop" altså to merker/labels. Er du i tvil om hvordan merke en post, så be om hjelp. Da er sjansene litt større for at vi greier å lage et oversiktelig system, og unngår at poster drukner. I første omgang forslår jeg at vi holder oss til fem hovedkategorier som vi alltid bruker:
1 Fotografering
2 Redigering
3 Utstyr
4 Inspirasjon
5 Blogging.

Nummerer vi på den måten, da kan vi bruke disse til å systematisere Underkategoriene, og presenterer de ulike kategoriene på en måte som gjør det enkelt å finne fram.

Og så fyller vi på med underkategorier etterhvert. Underkategoriene nummererer vi ikke.Før du legger inn en Label/et Merke er det viktig at du sjekker hvilke Labels/Merker som er brukt fra før. Blir litt dumt om det fryktelig mange merker som nesten like men ikke helt. Er folk f.eks interesert i Photoshop, blir det dumt om de må lete i photoshop, Photoshop og PhotoShop.Så jeg vil oppfordre til å bruke merker som finnes fra før. Hvis du ikke finner en kategori som passer, da lager du en ny, med prøv å tenke helhet.

Lill driver å jobber med en artikkel om hvordan vi blogger. Dvs hun omarbeider noe hun allerede har lagt ut på klubbsidene våre. Den merker hun "5 Blogging". (ikke sant Lill?)
(Foreslår forresten at du deler det opp i tre: 1. Hvordan opprette  blogg, 2. Hvordan skrive i og formatere blogg, 3. Hvordan lage en bloggring..) Gjør hun sånn som jeg foreslår, da kan du gå direkte til oppskrift nuummer to hvis du trenger hjelp til å komme igang.

En post er ikke nødvendigvis ferdig når du legger den ut. Kommentarfeltet kan hele veien brukes til å gi tilbakemeldinger, som fortfatteren kan innarbeide hvis det virker fornuftig.